Det er ikke bare i Snåsamannens tid at folk har valfartet til Snåsa for å bli helbredet. St. Olavskilden ved det gamle kirkestedet Megard hadde ry på seg for å være en kilde med stor helbredende kraft.
Nils Mortensen Lund var sokneprest på Snåsa fra 1686 til 1695. Han skriver følgende om kirkestedet i Megard:
“Udi bemælte Imse- eller Ismenningdall, haver for rum tid siden
staaed it Capell paa Meegaarden Lit.G. og noget derifra været en liden
Springkilde af myren, kaldet St. Olufs kilde, hour mange allhonde sjuge
Mennischer skal være hjulpne….”
Dette skrev han ca. ett hundre og førti år etter at kirka var nedlagt.
Hva som er Lund sine kilder for den kunnskapen han hadde om kirkestedet og Olavskilden er ikke godt å si. Mest trulig er det basert på folkesagn og fortellinger av “gamle Mænd” som han selv skriver.
I Gerhard Schøning sin “Reise gjennem en del af Norge i de aar 1773-1774-1775 “ (på Snåsa i 1774), skriver han dette:
“ved denne Gaard og Kirke har fordum ogsaa været
en hellig Kilde, kaldet St. Olufs Kilde, hvor hen Syge have søgt, og hvor
en Mængde efter dem henslængte Krykker og Stave har været at see. Nu
skal den være, for det meeste, overgroet med Mosse.”
Hans Skar som var lærer på Snåsa fra 1899 til 1925, ga i 1906 ut boka Det gamle Snaasen. Han skriver også om den hellige kilden ved Megard:
“….. Denne sprang frem af en myr
lidt fra kirken. ……
…..Mange syge og pilegrimme valfartet did; thi kilden havde stort ry.
En drik af kildevandet gjorde syge og lidende fuldstændig friske. De
helbredede kastet guld- og sølvmynter i kilden til tak, og la fra sig krykker
og stave. Længe efter reformationen indførelse søgte man did, og krykker
og stave laa strød udover myren. Ved nøiagtige undersøgelser i jordlaget
kunde man kanske støde paa mynter efter kildedyrkrne.
Ingen har kunnet stadfeste helt nøyaktig når Megard kirke ble bygd, men det antas av flere at det kan ha skjedd en gang i tidsperioden mellom år 1300 og 1350, og at den må ha eksistert i ca. 200 år.
Det er også en almenn oppfatning at det er det helbredende kildevannet som var årsaken til at kirka ble bygd nettopp i Megard.
Det hette seg at Olav den Hellige hadde drukket av kildevannet og velsignet kilden. De fleste av disse kildene oppsto uten at kong Olav den Hellige hadde vært i området i det hele tatt. Det er nok mest sannsynlig når det gjelder kilden i Megard også.
Det mest trulige om kildens tilblivelse, som en St. Olavs kilde, er nok på grunn av dens beliggenhet, like inn til det som etter hvert ble en pilegrimsvei til Stiklestad og det hellige skrinet i Nidaros.
Megard i dag
Megard kirkested blir nå bruk til messe 2 ganger i året. Det er den tradisjonelle olsokmessa siste søndag i juli, og ved nattvandringa til Megard i august. I tillegg er det noen som velger å bruke Megard ved vigsler.
Megardsvandringa er en helt spesiell opplevelse. Vandrerne går langs en lyktesatt vei fra Imsdalen til det gamle kirkestedet. Underveis er det flere pauser med tekstlesninger eller musikk. Vollen og granene er lyssatt på en spennende måte, og danner en fin ramme rundt gudstjenesten.
Kilde: Snåsa, Asgeir Jørstad 2001
Snåsa Kirke
