Roaldstein Bygdeborg

Roaldstein er ikke en borg slik man normalt vil tenke en borg, at det er et stort menneskeskapt byggverk. Roaldstein er først og fremst naturens verk, den er en ca 200 meter høy bergknatt, med en stupbratt vegg mot Snåsavatnet på sørsiden.
Et bratt og kronglete terreng gjorde det til et sted som ikke var så enkelt å innta.
Det var bare fra nord og nordvest at det var et forholdsvis greit sted å komme seg opp på det lille platået oppe på toppen.

Siden dette var et så utilgjengelig sted og samtidig så var det en ypperlig utkikkspost, så ble dette stedet trolig brukt til flere formål i flere perioder oppigjennom historien. Det ble utformet en mur rundt platået, unntatt mot sør, der stupet er. Man kan finne mer eller mindre tydelige rester etter denne muren. Man kan i dag se rester etter 100-150 meter med mur.

Selve murene har antagelig ikke vært veldig høye, men med en palisader av felte trær på toppen av muren, må man tro at adgangen til borgen må ha vært så godt som sperret.

Sommeren 1930 ble levningene etter muren funnet av Kaptein Ingolf Brønstad.

Det er vel stort sett enighet om at de fleste bygdeborgene er fra folkevandringstida, som var på slutten av eldre jernalder, 500 f.kr – 550 e.kr, selve folkevandringstida var ca. 400 e.kr – 550 e.kr. Det kan være nettopp en slik tid med uroligheter og innvandringer, angrep av grupper som var krigerske, som førte til et behov for slike anlegg rundt omkring i Trøndelag.

Det finnes mange borger i Trøndelag. Noen hevder at borgene ble bygd som en del av en strategisk varslings- og stridsplan for hele Trøndelag. Det kan se ut som de fleste borgene ligger ved gamle ferdselsveier, noe som også gjelder Roaldstein, det ligger en slik vei mellom Snåsavatnet, den gamle veien over Heia og ned til Horjem. Noen mener dette er fordi det skulle vanskeliggjøre eller sperre veien til bygda.

Det er trolig at bygdeborgenes bruksområder har blitt forandret over tid, at man faktisk har brukt dem som vern og angrep, og utsiktsposter. At det først ble bygd som et sted der bygdefolket kunne flykte til, og senere blitt brukt som høvdingens maktspill om et område, eller omvendt. Enda et syn er at bygdeborgene kan være grensemarkeringer mellom forskjellige territorier, når det gleder Roaldstein blir det mellom det gamle Sparbygdafylke og Naumdøla. Når man står på Roaldstein har man en enorm og særdeles vakker utsikt der man kan se langt utover bygda og fjellene. Mot vest ser man nesten til enden av Snåsavatnet. Noen mener da at Roaldstein har vært en utsiktspost i ufredstid, og at man kunne se krigsflokken på lang avstand, slik at man kunne tenne ild og varsle bygdeboerne i god, og de kunne da flykte til skogs eller fjells med familie og dyr i god tid. Roaldstein kunne ha vært et ledd i varslingssystemet som ikke bare gjaldt bygdeborgene, men et samarbeid mellom borger og andre varder, som for eksempel Bergsåsen.

Under 2.Verdenskrig ble Roaldstein brukt av det Tyske militæret som observeringssted. Det står enda igjen en liten bunkers som tyskerne bygde av stein fra den gamle bygdeborgen.

De satte også opp et høyt observasjonstårn, en trapp og en maskingeværstilling.

 

Kilde: Semesteroppgave i Kulturminneoppsyn  av Elisabeth Rohde, med kildene: Arne Sandnes og Jørn Sandnes.

Del denne siden