Sandmoen husmannsplass

Den type bygningsanlegg som finnes på Sandmoen var før ganske vanlig, men har i våre dager blitt nesten borte. De fleste husmannsplasser er revet eller omgjort til andre formål. Dette gjør det spesielt viktig å sikre denne plassen for framtiden. Bygningene på Sandmoen anses dessuten å være representative for det som var vanlig på en husmannsplass i Snåsa og bygdene omkring. Slik kan Sandmoen fortelle oss og våre etterkommere om bygdas historie.

Sandmoen også kalt Brorplassen etter han som først tok i bruk plassen, Broder Jakobsen, var husmannsplass under Jørstad gnr. 67 bnr. 21 på Snåsa. Sandmoen ble tatt i bruk ca. 1845. Den første brukeren var født på Kleiv Ytre i 1819, og gift med Ane Pedersdatter, datter til Peder Olsen Tollaugmoen Gran. Sandmoen ble skilt ut som eget bruk omkring 1910. Kristian Hognes, opprinnelig fra Høylandet, var første selveieren. Kristian levde til 1951. Sønnen Sigvald overtok da Sandmoen og levde der alene et uvanlig langt liv til 1995. Før han døde, ønsket han å forsikre seg om at Sandmoen ble tatt vare på, og søkte fylket om fredning i 1986. Anlegget ble da vurdert som en sjeldenhet, og funnet verneverdig. Husmannsplassen Sandmoen ble vedtatt fredet.

Fra l700-tallet og fram til 1. verdenskrig var husmannsklassen en stor og viktig befolkningsgruppe. De dyrket jorda og utførte sine arbeidsplikter på gårdene for liten lønn. De var bygdas skreddere og skomakere, snekkere og tømmermenn. Det er viktig at den store betydning husmennene hadde ikke bare kommer fram i vår skrevne historie, men også blir synliggjort gjennom bevarte kulturminner. En bevart husmannsplass er den overleverte rammen rundt en husmannsfamilies liv og forteller om tidligere tider på en annen måte og med andre opplysninger enn skriftlige kilder gjør.

Del denne siden