Snåsa Kirke

Snåsa kirke er en korskirke med plass til ca. 550 mennesker. Den eldste delen, som i dag er kor og sakristi, er bygget i første halvdel av 1200-tallet. Den “nye” delen av kriken sto ferdig i 1869 og er bygget sammen med den gamle delen, etter tegninger av arkitekt Bergstrøm i Trondheim. Den nygotiske stilen, som Snåsa kirke gir et fint eksempel på, er en kopi av den vanlige byggestilen i middelalderen. Typisk for den gotiske stilen er den spisse buen.

Sakristiet er bygget i romansk stil, store massive murer med trange vindusåpninger. I sakristiet er også et alter me det krusifiks i romansk stil, med Jesus på korset framstilt som den seirende Kristus. Sakristiet er tilgjengelig kun når kirken er betjent.

Altertavlen er et praktfullt treskjærerarbeider i barokk fra 1677, laget av sønnene til Niels Marcussen Gram i Trondheim. Han kom opprinnelig fra Schleswig-Holstein. Maleriene er utført av trønderen Barak Sethsønn Bogart, hovedmannen i “den trøndersek malerskole” på 1600-tallet. Bogart hadde sin utdannelse fra Holland.

Prekestolen er sammensatt av gamle og nye elementer. En del av selve prekestol-tønnen er fra 160o-tallet, skåret av lokale folk i Snåsa. De har etterlignet treskjæreren til altertavlen. Trappen og prekestol-hatten er gjort i 1930-årene. Ideen var Sigvard Strømnes, sokneprest her i 1923 – 1949. Teksten på prekestolens lesebrett er det greske LOGOS, som betyr ORDET. Duen i prekestol-taket er symbolet for Ånden, den ånd som skal inspirere til å forkynne Den hellige skrift. På de fire sidene av prekestolen finner vi evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Tidlig begynte kirken å knytte spesielle figurer til disse.

Glassmaleriene i korvinduene har de samme evangelistsymbolene. De ble innsatt i kirken i 1933. Ved vindeltrappen opp til galleriet er innsatt en glassmosaikk med kors-motiv. I overgangen mellom skipet og koret henger en lysekrone som er en gave fra ingeniør Gunnar Skavlan i 1966. Gunnar Skavlan er for øvrig forfatter av Snåsa boka bind III og IV.

Et lite skip med det klingende navnet “Fortid av Bergen” er laget av Birger Aal Bugge, sønn til Peder Olivarius Bugge, prest i Snåsa 1878 – 97.

MUUS-KAPELLET

Et tilbygg til sakristiet (kirkens østvegg.) Tidligere brukt gravkapell for Muus-ætten, bygget i 1703 av sokneprest magister Niels Muus. Ennå er det 14 kister i kapellet. Det er ikke tilgjengelig for omvisning. På utsiden av kapellet er en liten marmorplate med inskripsjon både på gresk og latin:

«Til den som ser: Det gravsted som du her ser oppført av sten gjemmer Muusernes ben. De er innviet til Gud. Du må ikke med krenkende hånd røre de ben som er innviet til Gud. Jeg vil at graven skal hvile i ro. Gå bort og husk at du også skal dø.»
MAGISTER NIELS MUUS 1642 – 1737

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Magister Niels var en stor personlighet. Han var sokneprest her fra 1695 til 1733. Under Den store nordiske krig ble han tatt til fange i Snåsa av svenskene og ført til Stockholm som spionmistenkt. Etter ett år ble han løslatt og gikk til fots til Snåsa, 75 år gammel. Han ga ikke fra seg embetet før han var 91 år, og da under tvang!

2010 05 11 Muuskapellet 0042010 05 11 Muuskapellet 0072010 05 11 Muuskapellet 008

Kilde: Snåsa Kirke

Del denne siden