Snåsa, Verran og Steinkjer setter seg ved samme bord med mål om å framforhandle en intensjonsavtale om kommunesammenslåing
Kommunene Snåsa, Verran og Steinkjer har på bakgrunn av kommunestyrevedtak i de respektive kommuner satt i gang en prosess med mål om å framforhandle en felles intensjonsavtale. Kommunereformens tidsplan har pålagt den enkelte kommune å melde sitt standpunkt til fylkesmannen innen 30.06.2016. Det er derfor planlagt en intens forhandlingsperiode hvor målet er å ha en intensjonsavtale klar til påske. Første forhandlingsdag blir 8. februar på Snåsa.
En eventuell framforhandlet intensjonsavtale om sammenslåing vil først bli forelagt det enkelte kommunestyre som avgjør om avtalen skal legges ut til en rådgivende folkeavstemning. Slik det ser ut nå vil en eventuell rådgivende folkeavstemming bli lagt til siste uka av mai. Konkret dato er ennå ikke avklart. Intensjonsavtalens innhold og folkets råd vil så danne det endelige grunnlaget for den enkelte kommunes svar til Fylkesmannen.
Forhandlingsutvalgene i de 3 kommunene er bredt sammensatt, med representanter fra folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte. TFoU er engasjert til å bistå forhandlingsutvalget både med prosess og grunnlagsdokumenter ved behov.
Regjeringens mål for en ny kommunereform:
1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.
