Det er travelt å være baker og samtidig planlegge programmet for årets Julsjau, men det virket som om damene hadde full kontroll på det meste da vi stakk innom Krogsgården tirsdag kveld. Der var de i full sving med å teste de eksklusive steinbakte brødvarene besøkende til Krogsgården kan nyte førstkommende lørdag.

I innkjøringsfasen gjelder det å få rett temperatur på den vedfyrte brødovnen. Men etter noen runder med prøv og feil, fikk vi ikke bare smake, men vi fikk med oss et helt rundt og deilig brød som smakte helt fantastisk! Noen annet som er populært ved ulike arrangementer i Krogsgården er steinbakt pizza. Dem går det gjerne hundrevis av under arrangementer.

Bredt tilbud

Det er en storjobb å være arrangør for en såpass stor happening som julsjau har blitt, og det er mange frivillige involvert som skal sørge for at alt kommer på plass. Når vi slår av en prat med damene, forteller de at det meste er under kontroll og at det vil komme en lang rekke med salgsboder og utstillere. Her vil det være tilbud til både gammel og ung med masse god lokal- mat, kunstutstilling og fotografering, snurrepiperier og aktiviteter for de minste. Kanskje kommer nissen?

Skal synliggjøre aktørene

Leder i styret for Krogsgården, Ola Kristian Johansen, lover førjulsstemning, med eller uten snø:

 – Alle er hjertelig velkommen til Krogsgården for å finne førjulsstemninga. Her er det trivsel, god mat og mulighet for å få kjøpt julegaver med sjel!

Julsjauen i Krogsgården gjenspeiler både lokal kulturhistorie og næringsaktivitet innenfor vårt fokusområde. Arrangementet vokser sakte men sikkert. Vi jobber stadig med å utvide og fornye tilbudet, men det er opp til alle å komme med sine bidrag slik at vi får en mest mulig innholdsrik dag. Vår hovedoppgave er å tilrettelegge og synliggjøre. Det er også veldig viktig for oss å ha godt samarbeid med alle de andre kreative og dyktige aktørene som deltar i Julsjau på Snåsa, sier Johansen.

Julsjau på Snåsa og julsjau i Krogsgården innledes fredag 27.november med Julegrantenning og nissetog i sentrum klokka 17.30.

(Vi kommer tilbake med en artikkel når programmet for Julsjau på Snåsa er klart.)

Programmet for Julsjau i Krogsgården

Lørdag 28. november, 11.00- 16.00

• 11.00: Julemarked med cirka 30 boder, inne og ute, med kunsthandverk og lokalmat. Her vil du finne julegaver med sjel!
• Ponni og hesteridning.
• Aktiviteter og grilling og baking i steinovn.

Kaffeslabberas hele dagen!

• 13.00: Salg av steinovnsbakt pizza.
• 14.00: Vi går rundt juletreet og synger julesanger.
• 20.00: Ølsjau med smak på lokale ølsorter og matservering.

(Programmet oppdateres fortløpende)

Forhåndspåmelding: 91790427

Arr: KROGSGÅRDEN & RAUS

Elevene på mellomtrinnet ved Snåsa Montessoriskole er fornøyde med produksjonen av kopper. Koppene og mange andre varer kommer for salg på julemesse i desember. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Det handler om å ha en idé og gjøre noe med den. Pågangsmot, kreativitet og innsats er avgjørende for hvor vellykket et prosjekt kan bli. På Snåsa Montessoriskole lærer de eldste elevene om entreprenørskap.

Siden skolestart, har elevene ved Snåsa Montessoriskole produsert mange forskjellige varer i forbindelse med den kommende julemessen ved Bergkollen på Agle i desember. Alle trinn har deltatt, og de eldste elevene har i tillegg fått lære mye om entreprenørskap. Entreprenørskap er evnen til å se muligheter og gjøre noe med dem. Det handler om å tørre og ville omsette ideer til praktisk handling. Så kanskje vil vi i fremtiden se oppblomstrende gründere blant elevene på Snåsa Montessoriskole?

Kreativiteten var merkbar

Da vi gjorde et besøk hos elevene ved Motessoriskolen, var de i full gang med å lage salgbare varer: Lampeskjermer og hyller, bilder og malerier, kaker og knekkerbrød, og mye annet interessant. Vi så tydelig at her var det rom for både godt samarbeid, utvikling av idéer og nye produkter.

Kreativiteten var merkbar, og vi bet oss spesielt merke til unike kopper med skriften fra fem språk. Idéen ble til på grunn av at skolen har elever fra fem nasjonaliteter- produksjonen kom i gang, og varene blir snart lagt ut til salg.

Inntektene fra julemessa kommer elevene til gode i form av skoletur. Noe av pengene går også til et godt formål- Marthe & Joralfs hjelpefond som jobber for å få hjelpe funksjonshemmede ut i aktivitet. Og kanskje blir det overskudd fra omsetningen som kan brukes til videreutvikling av produktene?

Resultatet av produksjon, samarbeid, entreprenørskap og omsetning, blir vi et vitne til ved Bergkollen på Agle tirsdag 1.desember, Klokka 18:00 åpner dørene.

Her står Bodil ved siden av en lysakupunktur maskin.

Akupunktur balanserer energien i kroppen og har blitt benyttet i Kina i 2000 år. Det var ganske tilfeldig at jordmor Bodil Klev Urstad skulle begynne å praktisere denne alternative behandlingsformen. I dag kan hun vise til gode resultater.

Bodil var jordmor i kommunen og fikk tilbudet om å delta på kurs for jordmødre på Sykehuset Levanger og Namsos. Dette var et Akupunkturkurs for jordmødre. Hun syntes dette var kjempespennende, endelig et redskap for å hjelpe gravide med ulike plager som svangerskapskvalme og bekkensmerter. Dette var i 1999.

Åpnet Snåsa Akupunktur

Så ble der reduksjon av jordmorstillingen hennes- fra 100% til 50% . Dette ble bestemt mens hun var i permisjon med attpåklatten. “Hva skal jeg finne på nå?” sa hun såpass høyt at jordmødre på Levanger hørte det. Hun fikk en telefon med spørsmål om hun ikke ville starte på Akupunkturskolen i Oslo, 3,5 års desentralisert utdanning. Vanvittig med en liten baby, men i januar 2001 reiste Sofie på 10 mnd og mor til Oslo på første samling. Juni 2004 var hun ferdig. Da var også Akupunkturhuset ferdig og på høsten 2004 åpnet Snåsa Akupunktur. Dette har hun ikke angret et sekund.

Behandler mange forskjellige plager

Som godt etablert akupunktør i bygda har hun mye besøk. De fleste er snåsninger, men det kommer også folk med forskjellige plager fra nabokommunene. Bodil har spesialisert seg i barneakupunktur, så det kommer klienter også fra Steinkjer, Grong, Namsos, Verdal og Inderøy.

Hvilken typer plager er det folk kommer for å få hjelp med?

– Det er mest kvinner som kommer til behandling-  2/3 er kvinner og 1/3 menn. Den største gruppen er over 50 år.Smerteproblematikk er ganske vanlig. Det er mange som kommer med stressrelaterte plager som smerter i muskulatur, stiv nakke og skuldre, hodepine, søvnplager. Betennelser i muskulatur er også ganske vanlig. Urinveisplager som urinveisinfeksjon og lekkasjer. Kvinner som får bedring av slike plager er veldig lykkelige når de får hjelp. Barneønske er også spennende og så veldig koselig når det lykkes. Hos barn kan det være kolikkplager, søvnproblemer, ørebetennelser. Takknemlige foreldre når barna får det bedre. Bruker gjerne lysakupunktur til barn så jeg slipper å stikke med nåler. 

Bodil forteller at hun synes det er hyggelig å se at behandlingen gir resultater. Gjentatte urinveisinfeksjoner blir borte, vondt i muskler og ledd blir bedre og folk slutter med sovemedisin.

Sunt å stille spørsmål omkring alternativ medisin

Hvorfor bør folk velge alternative behandlingsformer?

Akupunktur er benyttet i 2000 år i Kina. Det i seg selv viser at det har noe for seg. Generelt er det sunt å stille spørsmål omkring alternativ medisin. Det finnes mange ulike utøvere, mer og mindre seriøse. Vi har ingen autorisasjon i akupunktur og “alle som vil” kan kalle seg akupunktur. Hvis man benytter akupunktører som er medlem av Akupunkturforeningen så er det en trygghet i at behandleren har en bra utdannelse.

Akupunktur balanserer energier i kroppen slik at om jeg behandler en lidelse så kan det virke på en annen også, ganske spennende. Akupunktur og kinesisk medisin tar ikke for seg kun en lidelse, men ser hele kroppen i en sammenheng. Akupunktur har lite bivirkninger.

WHO har en lang liste over lidelser som akupunktur kan benyttes.Her er en liste og mye mer om akupunktur: www.akupunktur.no

Bodil driver også med kurs i Qigong og Mindfulness. Det kan du lese om her. 

Kjersti Kveli har hatt stor suksess som soloartist og med Snåsabandet- Ljom. Nå kommer “NO e tida” med plateslipp på Vonheim

No e tida som blir utgitt på Kirkelig Kulturverksted 30.oktober består av ny musikk fra Kjersti Kveli- med nye og sterkt personlige tekster. Plata blir et vise- rock album med kraft og med sterke vokalprestasjoner. Kjersti har en unik evne til å skrive om det nære og personlige, og det gjør hun med sin egen Snåsa- dialekt. Med seg på laget har hun et band og et studio som matcher hennes 70-talls-idealer. Utgivelsen kommer både på CD, på internett og på Vinyl.

Gleder seg til konsert

– Jeg ser veldig frem til å ha bandet på scena med meg! Forrige gang vi spillte sammen var i Januar, så det har skjedd mye siden da. Det er jo utrolig kult å spille med denne gjengen da! Det blir generelt intet mindre enn magisk når de får ta plass med sine idéer og intuisjon. Det er det som gjør musikk helt spesielt føler jeg- at det er lyden av mennesker, og da det som bor inni mennesker- filtrert gjennom ganske sofistikerte medium, toner og rytmer, lyder og ulyder… det er jo ganske rart egentlig at det går an! Abstrakt er det virkelig, og likevel noe som folk forholder seg til veldig konkret, gjerne på en daglig basis. Rare greier. Rart og herlig, avslutter den store stemmen fra Snåsa.

Hyllest

Hvordan vil du beskrive låtene på plata?

– Låtene på plata er en god blanding av veldig gamle låter og helt splitter nye. Den nyeste (Leng nok utti regnet) ble skrevet i Juni i år, og den er en hyllest til en god venninne som jeg lenge har følt et enormt raseri på vegne av, da hun måtte oppleve noe av det verste en person kan oppleve, og i tillegg så fikk hun ikke den støtten hun trengte av familie, og enda i dag, som voksen, så må hun sitte og tåle, for å ikke rive ned illusjoner innad i egen familie. Det er mer enn et individ bør måtte tåle.

Saemien Sijte i dag (Foto: Hallvard U. Smestad)

Saemien Sijte formidler kunnskap om sørsamisk kultur og historie – før og nå. Saemien Sijte er også en arena for forskning og forvaltning, i tillegg til å være et møtested med aktiviteter og arrangementer. Siden bygget ble oppført i 1980, har senteret hatt en rekke utstillinger. Ved siden av museal virksomhet, er hovedmålet å styrke den sørsamiske identiteten, det sørsamiske språket og fellesskapsfølelsen. Det planlegges et nytt bygg, men i statsbudsjettet for 2016 er det store kutt til samisk kultur og formål.

I tillegg til å være et museum er Saemine Sijte et møtested og en arena for aktiviter. Husets vekstedet blir hyppig brukt til sløyding, garving av skinn, med mer. I tillegg har de en museumsbutikk som selger alt fra samiske klær, gaveartikler og det seneste innen samisk litteratur og musikk. Samlingsforvaltning er en av Saemien Sijtes kjerneaktiviteter, der de mottar og oppbevarer gjenstander, foto, film, lydopptak, arkivmateriale og antikvariske bygninger. Deler av samlingen kan også stilles ut for publikum. Dette kan for eksempel være gamle fotografier som man ønsker skal lagres trygt, digitalisere og bli en del av Saemien Sijtes samling. Saemien Sijte kan tilby en sikker lagring av materialet og gjøre det tilgjengelig for dagens og kommende generasjoner.

Saemien Sijte leier ut kontorlokaler til andre offentlige institusjoner som jobber med samiske spørsmål. Dette gjør at det er samlet en betydelig kompetanse innenfor husets vegger, både faglig og kulturelt.

Organisasjoner og institusjoner på Saemien Sijte er Sametinget, lokalkontor for sørsamisk område, Duodjeinstituhtta (samisk husflid) og Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag.

Store kutt

I planene for fremtiden inngår et nytt museumbygg som er under prosjektering. Statsbygg er byggherre på oppdrag av Kulturdepartementet. Den økonomiske rammen er på 140 millioner kroner og huset skal romme Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter og skal oppføres på tomta Saemien Sijte i dag eier. Det nåværende bygget skal settes i stand til leietakerne.

Regjeringen har lagt frem stasbudsjettet for 2016 som viser store kutt til Sametinget og til samiske formål. Vi har tatt en prat med museumsdirektør, Birgitta Fossum:

– De samiske institusjonene og det samiske samfunnet har i utgangspunktet svært trange kår. Istedet for at vi får muligheten til å utjevne ulikhetene blir de nå større. Da de regjerende partiene kom i posisjon sa de at de skulle opprettholde samepolitikken, noe jeg mener at dette budsjettet ikke gjør, sier hun.

Forventer bevilgninger

Saemien Sijte er for tiden inne i en prosjekteringsfase. Dette arbeidet vil pågå inn i 2016 før prosjektet er klart for byggestart.

– Jeg forventer meg at det enten gjennom revidert budsjett eller i statsbudsjettet for 2017 vil være bevilgninger til Saemien Sijte. Det det derimot kan komme til å berøre er driftsbevilgningene til museet og kultursenteret. Vi har et stort behov for økning i tilskuddet til drift, noe jeg tror blir vanskelig å få gjennom nå.

FAUN TRE: Arnt Einar Bardal er i dag godt installert i et kreativt miljø på Bankbygget. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Miljøvennlige byggmaterialer er i fokus mer enn noen gang. En av dem som tenker miljø er Arnt Einar Bardal i Faun Tre.

Det er et politisk mål å stabilisere energiforbruket i Norge. Spesielt blir det lagt vekt på å redusere forbruket av fossile brensler og dermed minske utslipp av blant annet klimagassene CO₂ og NO_X, som gir sur nedbør. Å bygge natur- og miljøvennlig betyr å bruke minst mulig ressurser i form av byggematerialer, transport og så videre. Livsløpsvurderinger er de senere år blitt utviklet til et verktøy som kan brukes til å evaluere miljøkonsekvenser fra råmaterialene tas ut av naturen, til de samme materialene er tilbake i naturen. I en livsløpsvurdering tar man utgangspunkt i et produktsystem og vurderer helse-, miljø- og ressursmessige forhold ved dette systemet gjennom hele livsløpet til produktet.

Satser miljøvennlig

Norge har lange og gode tradisjoner for trebruk, og vi har hundrevis av års erfaring for at tre er et velegnet materiale på våre breddegrader. Tre er klimanøytralt og et miljømessig godt valg, og kan brukes til det meste – fra broer og høyhus til møbler og interiør. Tre er lett og sterkt, og er derfor godt egnet i konstruksjoner. Fremtidens byggemateriale vokser bokstavelig talt på trær.

Snåsafirma som satser på miljøvennlige og naturlige byggmaterialer er Faun Tiles og Faun Tre AS, begge stiftet i 2012. I styret for Faun Tre sitter Eivind Brøndbo (leder), Terje Falmår, Inger Kvitvang og Arnt Einar Bardal. Firmaet har en aksjekapital på 2,19 millioner, fordelt på 42 aksjonærer, de fleste fra Snåsa med innslag fra Oslo, Trondheim, Bergen, Voss, Steinkjer og Mosjøen.

– Miljøvennlige byggmaterialer er i fokus mer enn noen gang, forteller Arnt Einar Bardal i FT. Man er nå opptatt av at hele prosessen med produksjon av naturlige materialer skal være så miljøvennlig som mulig. Den miljøbevisste gründeren forteller samarbeid er viktig, og at han ønsker å forsøke bygge opp et nettverk med et miljø med fokus på miljøvennlige byggmaterialer.

Eksklusivt

Faun Tiles er eksklusive heltrefliser av førsteklasses kvalitet som kan brukes både på vegger og gulv. Flisene fins i bjørk, osp og eik. Fordi konseptet er så fleksibelt, gir det rom for kreativitet. Firmaet har forhandleravtaler med Bo Andren Norge, Norges største forhandler av eksklusive tregulv, og de har et salgsamarbeid med Skovin i Oslo. De har levert varer til en rekke fornøyde privatkunder og store prosjekter: Solgte prosjekt med største markedsverdi er Snøhettaprosjektet ZEB pilot Larvik og Eiendomsmegler1 i Oslo og Larvik.

Så langt har FT fokus på det norske markedet, men vil også på sikt gjøre seg synlig utenlands. I EU er målsetningen at alle nyoppførte hus skal være Pluss Hus innen 2020. I Norge er målsetningen Null utslipps Hus innen 2020.

Ved en ren tilfeldighet fikk Rolf Velde idéen til å starte et møysommelig og tidkrevende arbeid. Det er et omfattende verk som snart er klart for utgivelse.

Snåsa- Heim og Folk som snart er klar for utgivelse, har vært et møysommelig arbeid som Rolf Velde har jobbet med i 2 år. På seinhøsten 2013 begynte han å sende ut spørreskjema til alle husstandene på Snåsa. De fleste har vært velvillige til å hjelpe til med å samle materiale slik at Rolf Kunne registrere husstandene. Mange har kalt prosjektet hans- en nødvendighet. Andre har valgt å ikke bidra, forteller Rolf.

Tettpakket og tykk bok

Den store billedboka beskriver husstandene på Snåsa med tekst og flotte bilder, og  blir på hele 680 sider. I forarbeidet har Rolf fartet rundt omkring i hele bygda og har stort sett tatt alle bildene selv. Airlift Førde ble leid inn til flyfotografering, og Midtnorsk Helikopterservice stilte opp på kort varsel. Han har i tillegg  hatt god hjelp fra Olgeir Haug, Birger Ringseth, Lorents Gifstad og Astrid Bratteli som har bidratt med fotografering og skriving. Frode Jørgensen ble en reddende engel med datahjelp, og har i tillegg bidratt med flotte kartutsnitt fra de forskjellige grendene på Snåsa. Grafisk design er det Kjersti Eggen som står bak- boka har fått et kult og  gammeldags utseende som er helt “in” i dag.

Startet ved en tilfeldighet

I forbindelse med et oppdrag med Kumur, Snåsa Historielags tidsskrift, var Rolf på Designtrykk på Steinkjer. Der ble han spurt av Tor Egil Dagsvik om å lage en billedbok tilsvarende utvalget som har utgitt Inderøy- bøkene. Idéen var sådd, og dermed var Rolf i gang. I arbeidsprosessen har han fått god hjelp fra utgiverne i Inderøy. På sene kvelder i vintermørket har Rolf sittet og skapt sitt verk.

Økonomisk og moralsk støtte har lettet arbeidet, forteller Rolf. Prosjektet er sponset av Snåsa Kommune, Sparebank 1 Snåsa, Snåsa Fjellstyre, Snåsa Bondelag, Snåsa Entreprenør, Øverbygg og Snåsningen.

Fin gave

Dette er den andre av store billedbøker fra Snåsa som blir utgitt i løpet av kort tid. I desember i fjor kom Snåsabilder, forfattet av Redaktør Bernt Gran. Snåsa- Heim og folk får et førsteopplag på 750 stykker. Den blir nok å finne på både Coop Snåsa, biblioteket og på Nordli- Steinkjer. I tillegg vil Rolf personlig selge boka på lørdager og søndager i desember, som betyr at du da har muligheten til å få et signert eksemplar. Dette vil være en flott gave til å putte under juletreet. Det er bare å smøre seg med tålmodighet og løp og kjøp for å sikre deg et eksemplar av boka som kommer på markedet i uke 47.

Bokomslaget er det Kjersti Eggen som står bak. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Lederen i Snåsa Bygdesentral tester lavvoen sammen med flyktningene. I 2015 fikk sentralen midler som ble brukt til innkjøp av turutstyr. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Snåsa Bygdesentral formidler kontakt mellom mennesker og organisasjoner i lokalmiljøet

Snåsa Bygdesentral SA er et andelslag som er stiftet av Snåsa Bygdekvinnelag, Snåsa Pensjonistforening, Snåsa Sanitetsforening, Snåsa Mental Helse og Snåsa Idrettslag.

 Samarbeider om friluftsliv

 Prosjekt strøsand