Nok en snåsabedrift har sett dagens lys

Hilde Mari Hegland har startet opp ny frisørsalong på Snåsa. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Hilde Mari Hegland har startet opp ny frisørsalong på Snåsa. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Etter å ha bodd 5 år i Oslo, der hun utdannet seg til motekonsulent og jobbet som stylist, frisør og ved et parfymeri, vendte Hilde Mari Hegland nesa nordover til Trondheim før jul i fjor. Her har hun sin base og jobber ved frisørsalongen, «Grønn spire.» Nå har hun tatt det milkjøvennlige konseptet til Snåsa. 

Hun er en etterspurt frisør, og drar hjem til heimbygda i snitt hver 14de helg for å ta seg av kunder på Snåsa. Venner og kunder på Snåsa har savnet henne, så da var det bare å pakke kofferten å reise hjem med jevne mellomrom. Til tross for at hun så langt ikke har hatt mange timer med i «Mint», har hun allerede hatt 19 kunder.

Bedriften ligger én kilometer nord for Snåsa Hotell, og hun har allerede hatt mange kunder i den nyetablerte salongen. Hilde Mari prøver å være mest mulig miljøbevisst, og i «Mint» er alle produktene økologiske. Økologiske produkter er bra for både miljøet, kundene og frisøren selv. Alle produktene på «Mint» er naturlige, økologiske og inneholder ikke de farligste tilsetningstoffene som parabener, sulfater, fargestoff og kunstig parfyme.

Her kan du lese mer om saken på Snåsanytt

 

 

Bankbygget har fått nye naboer

untitled (1 of 1)-2

I fjor mottok Eli Kjerstin Hollås og Monica Hollås over 100.000 kroner i KRAFT- midler for å etablere ny butikk og restaurant i sentrum. På lørdag ble butikken endelig åpnet med mange nysgjerrige kunder. Det ble tilsammen solgt over 100 middager i løpet av helga.

«PÅ hjørnet» har spesialisert seg på lokale råvarer, og «Elgsnadder», som består av lokalt nedfelt elg, har allerede blitt en slager. Men det selges også tradisjonell kebab- tallerken, andre retter og kaffe & kaker. Flere tilbud vil komme etterhvert i den ferske restauranten- Blant annet vil det bli retter med Snåsarein, og  fiskeretter lagd på råvarer fra Domsten. Mange produkter er allerede på plass, og i kjøledisken ligger det allerede sjølrøyka kjøtt og mye annet godt.

Godt samarbeid med naboene 

– Vi har tatt over produksjon og salg av «Husets salat», Snåsasalaten, fra Coop Prix. Vi har ellers et veldig godt samarbeid med flere av naboene våre, forteller Hollås. De skaffer alle sine grønne råvarer fra Coop Snåsa. I tillegg har de tatt over salget av Kjeldsberg kaffe og Møllernes mel som Hjelde Maskinservice AS hadde tidligere. På Kjenstad hentes det potetsekkene som ligger klar for kunder i kjøledisken. Forøvrig hadde Hjelde tidligere tilhold i disse lokalene i 30 år, før de tok scooteren og kjørte over veien.

I en prøveperiode, holder nå «PÅ hjørnet» åpent alle dager fra 12:00- til 21:00, bortsett fra søndag, da det er åpent til 14:00.

(Foto/ tekst: Hallvard U. Smestad)

Her kan du se flere bilder i Snåsanytt

 

untitled (1 of 1)-10

Forhandlingene om kommunesammenslåing er godt i gang

Forhandlinger intensjonsavtale kommunesammeslåing mellom Steinkjer, Verran og Snåsa kommune 1. møte - Snåsa hotell

Kommunene Snåsa, Verran og Steinkjer har på bakgrunn av kommunestyrevedtak i de respektive kommuner satt i gang en prosess med mål om å framforhandle en felles intensjonsavtale.

Forhandlingsutvalget fra Snåsa Kommune er:

  • Tone Våg, ordfører,, forhandlingsleder (AP)
  • Ola Kristian Johansen, varaordfører (SV)
  • Trine Hasvang Vaag, gruppeleder (SP)
  • Bjørn Inge Ånonli, gruppeleder (AP)
  • Jørn Ove Heggland, Fagforbundet
  • Truls Eggen, rådmann
  • Roger N. Sæthre, ass. rådmann

Tidsplanen

Kommunereformens tidsplan har pålagt den enkelte kommune å melde sitt standpunkt til fylkesmannen innen 30. juni 2016. Det er derfor igangsatt en forhandlingsprosess hvor målet er å ha en intensjonsavtale – klargjøre hva man vil oppnå med en eventuell sammenslåing – klar til påske (uke 12).

Tidsplanene for øvrig er: Intensjonsavtalen skal politisk behandles i kommunene i april. Informasjon til, og dialog med, innbyggerne (folkemøte o.l.) i mai. Rådgivende folkeavstemning 23. mai 2016 (felles dag for alle kommunene) og endelig vedtak i kommunestyrene innen 30.6.2016. Innen 1. oktober 2016 skal Fylkesmannen ha gitt sine tilrådinger til departementet. Endelig vedtak om kommuneendringer skjer i Stortinget våren 2017.

Samferdsel blir viktig

Alle de tre ordførerne presenterte sine kommuner overfor hverandre under et møte på Snåsa Hotell, mandag 08.02.  Først ute var Tone Våg. Hun slo i bordet med blant annet Joralf Gjerstad, Snåsa som sørsamisk hovedstad, innbyggere med sterk identitet og at hun ledet den aller største av de tre kommunene, i areal. – Vi sliter med å se på oss selv som en liten kommune, sa Våg til lett humring i salen.

De tre ordførerne har nå funnet tonen, og er enige om at samferdsel blir viktig. Etter påske skal kommunene i møte med fylkeskommunen, som blir en gylden mulighet til å forbedre en av forbindelsene mellom Snåsa og Steinkjer.

Her kan du se hele møteplanen

Her kan du se presentasjonen fra Snåsa Kommune

Kilde: https://tfou.no/intensjonsavtale-svs/

 

Endelig UKM!

9-1

Fra UKM 2015 (Foto: Hallvard U. Smestad)

I morgen braker det løs på Snåsa samfunnshus igjen med kreative Snåsaungdommer som skal underholde Snåsapublikummet med sang, spill, dans, skuespill, kunstutstilling og mye mer!

Fjorårets UKM på Snåsa viste en stor bredde blant deltakerne og vi har forventninger til årets happening!

Juryen velger ut talenter som går videre til fylkesmønstringa som finner sted i Kimen kulturhus i Stjørdal, fredag 15. april til søndag 17. april.

UKM Norge har på vegne av Kulturdepartementet det nasjonale ansvaret for UKM, og skal sørge for at utviklingen er i tråd med oppdraget: UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt, regionalt og nasjonalt. UKM skal være et landsomfattende arrangement – åpent for all ungdom.

Historien bak UKM

UKM har pågått siden 1987. I 1985 arrangerte Akershus fylke en kulturmønstring for ungdom, basert på en modell fra Finland. Året etter tok Norsk kulturråd initiativet til UKM, og derfra begynte snøballen å rulle. Prosjektet Ungdommens Kulturmønstring var Kulturrådets største satsing på barne- og ungdomskultur feltet i disse årene. De første landsomfattende mønstringene hadde temaområder. Musikk var tema det første året.

I 1988 var scenekunst temaet, og i 1989 ble det fokusert på billedkunst, kunsthåndverk, film og foto. I 1990 satte Norsk kulturråd temaet til «Kultur på tvers». «På tvers» ideen skapte etterhvert både entusiasme og nytenkning, og grunnlaget for dagens tverrkulturelle modell var lagt.

Alle dere 97 påmeldte, lykke til!

5-1-2 7-1 25-1

Snåsa/ Verran/ Steinkjer?

frueskoen_003

Snåsa, Verran og Steinkjer setter seg ved samme bord med mål om å framforhandle en intensjonsavtale om kommunesammenslåing

Kommunene Snåsa, Verran og Steinkjer har på bakgrunn av kommunestyrevedtak i de respektive kommuner satt i gang en prosess med mål om å framforhandle en felles intensjonsavtale. Kommunereformens tidsplan har pålagt den enkelte kommune å melde sitt standpunkt til fylkesmannen innen 30.06.2016. Det er derfor planlagt en intens forhandlingsperiode hvor målet er å ha en intensjonsavtale klar til påske. Første forhandlingsdag blir 8. februar på Snåsa.

En eventuell framforhandlet intensjonsavtale om sammenslåing vil først bli forelagt det enkelte kommunestyre som avgjør om avtalen skal legges ut til en rådgivende folkeavstemning. Slik det ser ut nå vil en eventuell rådgivende folkeavstemming bli lagt til siste uka av mai. Konkret dato er ennå ikke avklart. Intensjonsavtalens innhold og folkets råd vil så danne det endelige grunnlaget for den enkelte kommunes svar til Fylkesmannen.

 Forhandlingsutvalgene i de 3 kommunene er bredt sammensatt, med representanter fra folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte. TFoU er engasjert til å bistå forhandlingsutvalget både med prosess og grunnlagsdokumenter ved behov.

Regjeringens mål for en ny kommunereform:

1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

 

Ny vår for Snåsavann

Foto: Hallvard U. Smestad

Foto: Hallvard U. Smestad

Grunnvannskilden ved Korsvollan noen kilometer nord for Snåsavatnet er stor nok til å tappe en milliard liter årlig. Det er ti ganger større enn det norske markedet for flaskevann. Den lille bedriften Snåsavann AS leverer tusenvis med liter rent drikkevann til Rema 1000 butikkene i landet hver uke. Og til våren øker de produksjonen i nye lokaler.

I løpet av ett år leverer Snåsavann 200.000 5 liters flasker med vann- som betyr 1000000 liter- til omkring 600 Rema 1000 og Bunnprisbutikker rundt omkring i landet.

I tillegg tapper de vann på flasker med egen logo- Snåsa. Etter en tre år lang prosess med å få godkjenning av vannet, landet bedriften etterhvert  en avtale med Trøndelag Mat som distribuerer Snåsavann til butikker i Trøndelag. Flaskene er allerede å finne hos forhandlere på Snåsa. Logoen på flaska er runeskrift som betyr Snåsa. Det er strenge krav til vann som selges med påskriften Norsk Mineralvann. Vannkilden på Korsvollan er så ren at det ikke er behov for noen form for behandling.

Ny produksjonshall

Like ved den eksisterende produksjonshallen på Korsvollan, er arbeidet med å sette  opp en ny og større produksjonshall godt i gang. Anlegget som er kostnadsberegnet til 13 millioner kroner, gjør at bedriften får betydelig kapasitetsforbedring. Der vil det etterhvert bli tappet Snåsavann på småflasker. Det 1000 Kvadratmeter store fabrikkbygget får plass til større maskiner med større produksjonskapasitet og kontorlokaler.

Snåsavann AS er nå i en prosess med forhandlinger med flere aktører i markedet.

Foto: Hallvard U. Smestad

Foto: Hallvard U. Smestad

Foto: Hallvard U. Smestad

Foto: Hallvard U. Smestad

Grunnmuren til den nye produksjonshallen (Foto. Hallvar U. Smestad

Grunnmuren til den nye produksjonshallen (Foto. Hallvar U. Smestad

Strukturen i jordbruket 2015

skjermb2

Foreløpige tall for 2015 viser at det av i alt 41.800 aktive jordbruksbedrifter var 8.800 bedrifter med melkeproduksjon. Dette er 2,7 prosent færre melkeprodusenter enn året før og 21 prosent færre enn i 2010.

Tallet på jordbruksbedrifter gikk ned med knapt 3 prosent fra 2014 til 2015, til 41 800. Av fylkene hadde Nordland og Troms størst prosentvis nedgang med respektive 5 og 4,4 prosent. Flere fylke hadde en nedgang i tallet på jordbruksbedrifter på mellom 3 og 4 prosent. Dette gjelder Møre og Romsdal, Rogaland, Finnmark, Hedmark, Nord-Trøndelag og Oppland.

Nedgang på storfe og svin

Tallet på jordbruksbedrifter med storfe gikk ned fra 2014 til 2015, det samme gjorde tallet på bedrifter med avlssvin og slaktesvin. I den samme perioden holdt talet på bedrifter med sau seg stabilt, mens det var en svak økning for bedrifter med melkegeit og verpehøner.

Mer jordbruksareal per gårdsbruk

Samlet jordbruksareal i drift på de knapt 42 000 aktive jordbruksbedriftene var 9,84 millioner dekar i 2015, og det er 31 000 dekar mindre enn året før. I 2015 fordelte jordbruksareal i drift seg på 8,1 millionar dekar fulldyrka jord, 0,2 millionar dekar overflatedyrket eng og 1,56 millioner dekar innmarksbeite. Gjennomsnittlig jordbruksareal per gårdsbruk var 235 dekar i 2015. Det er 5 dekar mere enn året før og 19 dekar mere enn i 2010.
Frå 2014 til 2015 minka arealet av korn og oljevekster med 21 500 dekar til 2,86 millioner dekar. Byggarealet utgjorde 43 prosent av det totale arealet av korn og oljevekster i 2015, mens kveite og havre utgjorde respektive 30 og 22 prosent.

Mindre avlssvin

Tallet på storfe i økte i alt med 12 400 fra 2014 til 2015. Tallet på ammekyr økte med 3,5 prosent til 78 600 i 2015, mens tallet på melkekekyr holdt seg stabilt og var 224 100 i 2015. Gjennomsnittlig husdyr- masse i 2015 var 26 for melkekyr og 16 for ammekyr, mot 21 og 13 i 2010.

Fra 2014 til 2015 økte tallet på sau over ett år med 26 700 til 914 800.

Tallet på avlssvin var 93 800 i 2015, og det er 800 færre enn året før. I 2015 var gjennomsnittlig husdyr- masse for avlssvin 83, mot 67 i 2010.

Det ble registrert 14,4 millioner slaktekyllinger 31. juli 2015, en nedgang på 13 prosent fra året før. Tallet på verpehøner økte med 2 prosent frå 2014 til 4,33 millioner i 2015.

Skjermbilde

(Kilde: SSB)

Går så det suser for Øverbygg

nn-elbrus-denn-elua-kom-trillende-ned-fjellet-og-fant-lars-1248x936

Lars Olav Gravbrøt, daglig leder i Øverbygg AS, klarer ikke å skjule at det går svært bra for bedriften. Her i en annen rolle, på vei opp Elberus- Europas høyeste fjell, sammen med Norsk Navigasjon. (Foto: Norsk Navigasjon)

I 2014 hadde Øverbygg AS en omsetning på 20.257.000 og et driftsresultat på 1.220.000. Resultatet for 2015 er foreløpig ikke presentert, men daglig leder, Lars Olav Gravbrøt, lover svært gode tall.

– Vi forventer et bra resultat, og omsetningsøkningen er svært stor om du ser i sammenheng med at 2014 ikke var et helt driftsår. 2015 blir vårt hele driftsår, og vi ønsker ikke si noe eksakt vedrørende omsetning og resultat enda før talla foreligger. Men det blir millionresultat.

Virksomhetsoverdragelse

Øverbygg vokser, og i fjor ble det ansatt 3 nye i bedriften. Per 01.01.2016 er det 23 ansatte i Øverbygg Norge.De 4 ansatte på avdelingen i Østlandet er fra 01.01 omfattet av en virksomhetsoverdragelse, og virksomheten der drives fra 01.01 under et nytt firma- Øverbygg Østlandet AS,  med de ansatte der som eiere.

Øverbygg selger hytter over hele landet og utenlands, med en tre- deling som største nedslagsfelt mellom Trøndelag, Østlandet- og Sverige( i hovedsak Åre). I 2014 ble det ført opp 55-60 bygg, herav vel 10 bolighus.

En lang rekke fornøyde kunder

Hele 9 av 10 kunder oppgir at de er fornøyde både med kvaliteten på hytta de har kjøpt av Øverbygg og oppfølgingen de har fått.

– Tilfredse kunder er svært viktig for oss, sier Bjørn Aunsmo, administrerende direktør i Øverbygg Sverige. – Høy kundetilfredshet er resultatet av hardt arbeid og fokus på å samarbeide godt med både leverandører og kunder.

På bedriftens hjemmeside, ligger det ute hele 37 ulike hyttemodeller og 10 forskjellige bolighus- alle i laftet kvalitetstømmer selvfølgelig.

Hva blir utfordringene for Øverbygg i framtia?

– Tja, det er en del av løpende strategiprosesser å identifisere. Vi vil alltid være fremst på produkt og kvalitet /teknologi i landet. Videre kommer vi til å bruke en del ressurser på modellutvikling fremover. Særlig på bolighus. For å lykkes må man også tilpasse seg marked og konjunkturer. Vi har et kanongodt produkt, og vår beste markedskanal i dag er en rekke av fornøyde kunder, sier Gravbrøt.

(Intervjuer: Hallvard U. Smestad)

Norges beste hagelag fikk kulturprisen

Hagelaget (1 of 1)
Ingen ende vil ta for utmerkelser til Norges grønneste fingre! Nå har Snåsa Hagelag mottatt  Snåsa Kommunes kulturpris 2015. Diplom og en gavesjekk på 10.000 kroner ble overlevert på kommunestyrets julemøte sist torsdag på Snåsa hotell.

Begynner dere å bli høy på pæra nå da eller?

– Snåsa hagelag har mottatt to priser før i år, siden de ble kåret til Årets hagelag i Nord-Trøndelag og Årets hagelag i Norge. Med 3 priser begynner vi snart å bli vant til det, sier Rigmor Jørstad med et lurt smil.

Vi setter veldig stor pris på å bli satt pris på ! Det er morsomt at det blir lagt merke til og verdsatt det arbeidet som vi har utført. Vi investerte både tid og penger i Snåsa sentrum i 2015, og denne prisen skal nok også gjen-investeres i sentrum. Vent til sommeren og se! Sier hagelagssjefen.

Kommer til å vises både her og der

Planer fremover?

– Vi har planer i massevis, og både vedlikehold i sentrum, og flere blomster og planter er hovedtemaet for 2016. Jernbaneparken var satsingsområde i fjor, og neste år blir det først og fremst torget. Men vi kommer nok til å vises både her og der.

Hagelaget fikk mange nye medlemmer i fjor, og det er plass til mange flere. Dessuten håper vi at alle snåsningene stiller opp på dugnad, for sentrum i bygda tilhører alle.

Her kan du lese om da hagelaget ble utnevnt til årets hagelag i Norge. 

Bergsmo & Lunde utmerket til gasellebedrift

GOD JUL (1 of 1)

 

En gaselle betyr smekker, spenstig, hurtig liten antilope, ord som passer godt på den fremadstormende snekkerbedriften, Bergsmo & Lunde. Men de jordnære snekkerne tar ikke av fordi om de blir gjort stas på, som den eneste Gasellebedrift på Snåsa. Da vi møtte dem i Viosen, fant vi fort ut at årsaken til suksessen er effektivitet og hardt arbeid.

 

71 bedrifter i Nord- Trøndelag har gjort seg fortjent til utmerkelsen Gasellebedrift 2015. På Snåsa finner vi Bergsmo & Lunde som den  eneste med utmerkelsen, og den ene blant 14 bedrifter innenfor bygg og anleggsvirksomhet i Nord- Trøndelag. Dagens Næringsliv foretar denne utnevnelsen hver år, og det er bare en håndfull bedrifter fra hvert fylke som blir gjort ekstra stas på som rasktvoksende og lønnsomme bedrifter. Rundt 5 prosent av landets bedrifter med en omsetning over 1 million kroner får denne utmerkelsen.

Doblet omsetning

For å kvalifisere til utmerkelsen må aksjeselskapene levere dokumenterte driftsresultater til Brønnøysundregisteret, over en fireårsperiode ha doblet driftsinntektene fra minimum én million kroner det første året, i tillegg til at driftsresultatet samlet skal gå i pluss. Fylkesvinnerne konkurrerer samtidig om tittelen Årets gasellebedrift, som blir presentert på finalearrangementet i Oslo 5. desember.

Bergsmo & Lunde ble etablert i 2011, og hadde da en omsetning på 2,9 millioner kroner etter det første året. For 2014, viser omsetningen 6,2 millioner, altså mer enn en dobling på tre år, en vekst på hele 117%.

Flere løpende prosjekter

Gøran og Ole Morten har tatt seg tid til et møte med oss hos Bård Vaag Landsem og Else Kristin Vaag Landsem i Viosen, der huset totalrenoveres og bygges på. Oppdragene for de populære snekkerne er mange for tiden, og de har flere prosjekter på en gang. De har akkurat vært hos Laila Åsvold, der også hennes hus bygges ut og totalrenoveres. I tillegg har de et stort pågående oppdrag hos Bent Ola Trondsen og Beate Bergsmo på Agle.

De arbeidsomme snekkerne virker lite opptatt av heder og ære:

– Jeg visste ikke hva en Gasellebedrift var, så jeg måtte inn på nett og sjekke, forteller Ole Morten Bergsmo, når vi konfronterer ham med den ærefulle tittelen.

Godt samarbeid førte til A/S

Bergsmo & Lunde drev hvert sitt enkeltmannsforetak. Et godt samarbeid førte til at de bestemte seg for å slå seg sammen til et AS i 2011. Siden da har bedriften bare vokst i omsetning og oppdrag. I tillegg ble Gøran Flatnes fast ansatt i 2011 og Jon Arve Svensson Kvistad i 2012- begge flinke folk som er svært viktige for bedriften, uttrykker Bergsmo og Lunde. På papiret er det Lunde som står oppført som daglig leder, men i praksis deler de to eierne på dette 50/50. De to eier 50% hver av aksjene i bedrifte.

Mer en nok å gjøre

Bergsmo & Lunde AS har mer enn nok å gjøre gjennom hele året, også om vintrene, og spesielt i år er det plenty med oppdrag. Snåsningene renoverer og bygger ut som aldri før, og oppdragene for den lille bedriften står i kø:

-Det er mange oppdrag vi faktisk må si nei til, forteller snekkerne. Og noen ganger må vi vente på å komme i gang fordi det er omfattende organisering med mange håndtverkere ved en byggestart, blant annet må jo murerne bli ferdige, før vi kan begynne. Men stort sett er vi i full aktivitet hver eneste dag gjennom hele året, sier Bergsmo, mens Lunde nikker bekreftende.

Rom for alle

Når vi spør om hvor mange oppdrag de hadde i fjor, melder de tilbake at det er det helt umulig å svare på. Men trekker frem storprosjektet hos Lars Erik Almo med totalrenovering, som det allers største. Oppdrag i landbruket blir det bare mer og mer av, forteller de. Ellers ble det i fjor mye skifting av tak på boliger. De merker lite konkurranse med andre bygg- og anleggsbedrifter, uansett, det ser ut som om samtlige snekkere på Snåsa er 100% sysselsatte, sier de fornøyd. Bergsmo & Lunde har ingen planer om å utvide bedriften, noe de blant annet begrunner med mer papirarbeid og at det er nok penger i omløp. Men de håper på sikt å kunne ansette en lærling

Gutta ble forrige helg inviterte til galla i forbindelse med utmerkelsen, men valgte å ikke reise, og nå på lørdag er det et arrangement i Oslo, der Dagens Næringsliv kårer Årets bedrift. Men ingen av gutta skal dit heller:

– Vi ska arbe`vi!

Som snekker må man være vant til til all slags vær, og Ole Morten sier at i dag er det ikke så ille, mens den bitende vinden røsker i ørstolene ved Snåsavatnet:

– Men jeg skal innrømme, det er noen dager godt å komme hjem og fyre i ovnen. Det er en god del papirarbeid som som også skal gjøres, sier snekkeren, og tar frem hammeren, klar for et nytt byggeprosjekt.

– See more at: https://snasanytt.no/?p=9917&preview=true#sthash.qg9Zg531.dpuf

Reinsdyr stakk av med premiepotten

4 (1 of 1)

Foto: Hallvard U. Smestad

 

Med godt oppmøte, morsomme påfunn og mange nisser og publikum, ble Snåsas første nissetog en stor suksess og en fin innledning til Julsjau 2015.

Været var ikke mye å skryte av på fredag, men det ble litt bedre etterhvert. Uansett så det ut til å ikke ha noen som helst innvirkning på folk som stilte opp for å se på og for å være med i Nissetoget. Smånisser, store nisser, familienisser, reinsdyr og mange andre morsomme påfunn. Oppmøte var utenfor brannstasjonen, og selveste brannbilen ble med i toget, trekt av smånisser. Foran kjørte det traktor med henger, med Ola Jonnys som spilte fin julemusikk. Det var et fantastisk skue å se opptoget bevege seg ned mot torget.

Hele Snåsa vinnere

Dette var aller første gang nissetoget ble arrangert på Snåsa, etter initiativ fra Maiken Guin ved Topp &Tå, med god hjelp fra Marita Mollan og næringslivet på Snåsa. I juryen for å kåre det beste nisseopplegget, satt Bård Landsem ved Bankbygget og Birger Ringseth fra Snåsningen. Det var 8.klassen ved Snåsa Skole som stakk av med premien på 5.000 kroner. Premiepotten er sponset av næringsaktører i bygda. I realiteten var alle på Snåsa vinnere denne dagen, med nissetoget som etter all sannsynlighet også vil ha avgang neste år. Julegrantenninga på torget ble en flott opplevelse, med sang, hopp og dans for alle nissene rundt treet, og med arrangører overveldet over oppmøtet.

Julsjau overalt

Lørdag var det klart for Julsjau på Snåsa. Nye Coop Prix hadde mange gode førjulstilbud, og hos Hjelde Maskinservice AS var det snøscootermesse, med mellom 250 og 300 entusiaster. Jo Ståle Hjelde forteller at det ble solgt 7 snøscootere og 3 ATV, og med rundt 20 andre gode tilbud, ble det en kjempedag! Snåsaprodukter AS åpnet den nye bruktbutikken i Samstadgården og i Krogsgården var det julsjau, med rekordmange, 35 utstillere. Daglig leder ved Snåsaprodukter, Unni Saugestad, rapporterer om veldig mye besøk og salg, med en omsetning på 1/3 av en normal måned på bare noen timer. I Krogsgården gikk pizza og bakverk som varmt hvetebrød for nysgjerrige Julsjaubesøkende. I Krogsgården var det mulig å få kjøpt seg alt man kunne ønske seg til julegaver, pynt og mat. 

Fornøyd fotograf i Krogsgården

Viem Media er fersk aktør i Krogsgården, og tilbød Snåsakalenderen 2016, fotografering og salg av bilder. Tore Viem forteller at han er svært fornøyd med opplegget i Krogsgården og mener det er en fin måte å markedsføre seg på. På bare noen timer hadde han en omsetning på 20.000 kroner. Han skryter også av arrangørene, som tok godt vare på aktørene, med kaffe og kaker.

Julsjau på Snåsa blir bare bedre og bedre år for år. Gratulerer, næringsaktører, besøkende og hele Snåsa for nok en flott Julsjau på Snåsa!

Foto: Hallvard U. Smestad

Foto: Hallvard U. Smestad

 

 

Program: Temakveld- utmarksnæring

Bildet er tatt fra Båsdalvollen seter. To beitende esler, med Moum gårdene i bakgrunnen, viser at det er stort potensiale for å drive næring i utmark på Snåsa. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Bildet er tatt fra Båsdalvollen seter. To beitende esler, med Moum gårdene i bakgrunnen, viser at det er stort potensiale for å drive næring i utmark på Snåsa. (Foto: Hallvard U. Smestad)

Hvilke muligheter og potensialer er det i utmarksnæring her hos oss? Muligheter, erfaringer og potensialer vil belyses av folk som jobber med det kommersielt, kjenner markedet og etterspørselen på kroppen, og ellers er spesielt interessert i temaet.

Foredragsholderne er utfordret til å gi oss et lite spark der bak; Hvilke muligheter er det nesten ergerlig å bevitne at vi ikke tar tak i? Og hvor langt kan vi «dra det» om vi virkelig tar i og blir dyktige?

Programmet:

 

 Velkomst Anne Wally Ryan (HINT)

Utvikling av gode opplevelser. Anne Wally Ryan er geograf på HINT, og er opptatt av skjæringspunktet mellom opplevelse, landskap, mennesker og entreprenørskap. Så: hva skaper store og gode opplevelser i utmarka? Hvordan sender vi dem henrykt hjem, med et stort ønske om å komme tilbake?

Vidar Formo (Snåsa Fjellstyre)

Etterspørsel og marked for jakt, fiske og friluftsliv i Snåsafjella. Vidar Formo har i mange år jobbet i Snåsa fjellstyre, og vil dele med oss fjellstyrets erfaringer og tanker rundt det å drive utmarksnæring. Vi vil også få høre om innlandsfiskeprosjektet som er i emning.

Anders Børstad (Værdalsbruket)

Utmarksnæring i Værdalsbruket. Anders Børstad, utflytta snåsning, jobber med skog og utmark i Værdalsbruket. Foruten skogsdrift har de en stor kommersiell virksomhet innen utmarksbasert turisme, som Anders vil fortelle om.

Etterpå blir det muligheter for ee kaffetår med matbit til, mens man diskuterer mulighetene for å gjøre noe konkret videre på Snåsa.

Temakvelden arrangeres av Snåsa Skogeierlag, Snåsa Bondelag og Snåsa Kommune, og finner sted på Snåsa Hotell. Start: I morgen 19:30.

– See more at: https://snasanytt.no/2015/11/23/temakveld-utmarksnaering/#sthash.wJIGvo8n.dpuf

Program Julsjau på Snåsa

Dette bildet er tatt under Julsjau i Krogsgården 2014. Kanskje kommer nissene også i år? (Foto: Hallvard U. Smestad)

Dette bildet er tatt under Julsjau i Krogsgården 2014. Kanskje kommer nissene også i år? (Foto: Hallvard U. Smestad)

Førstkommende helg braker det løs med Julsjau på Snåsa!

I den anledningen er det mye som skjer i bygda, både fredag og lørdag. Lokale næringsaktører vil helt sikkert ha gode tilbud til besøkende, og på fredagskvelden skjer det noe som er nytt under Julsjaun- nemlig Nissetoget! Her kan lag og foreninger, grupper og skoler være med å gå i toget, og samtidig være med i en konkurranse om å vinne flotte premier. Her gjelder det å være kreative og være de mest oppsiktsvekkende nissene, førstepremien er på hele 5.000 kroner!

Lørdag fortsetter helga med Julsjau i Krogsgården, med ett 30 talls boder med lokal mat, kunst og juleting fra lokale aktører. Her er mulighetene store for å finne førjulsstemningen for både store og små.

Snåsa Næringsforum ønsker næringsaktørene, utstillerne og besøkende lykke til med årets Julsjau på Snåsa!

Fredag

17:30 Nissetog fra NTE-bygget.
18:00 Ola Johnnys spiller på torget
Julegrantenning, gang rundt juletre, nissebesøk
19:00 Lysmesse i Snåsa kirke

Lørdag

Butikker/servering åpner til sine vanlig tider. Annonserer tilbud.
11:00 Julesjau i Krogsgården (oppmøte for utstillere fra kl. 10:00)
Julemarked med boder og innomhus
Kaffeslaberas, matservering, juletretenning og nisser
16:00 Avslutning i Krogsgården