På ”blåkammeret” i Vinje Prestegård 15. Mars 1832 kom Bernt Julius Muus til verden og man kan i dag se minnesmerket hans utenfor gården. Minnesmerket er reist til minne om en Snåsning som fikk store ting til å skje etter å ha utvandret fra Norge. Han var en pioner i kirkens tjeneste blant norske emigranter og grunnlegger av St. Olav College i Minnesota.
Bernt Julius Muus (1832–1900), født i Snåsa i 1832 og ble sogneprest blant norske innvandrere i USA fra 1859. I 1874 grunnla han St. Olaf College i Northfield, Minnesota.
I hans barndom var visstnok besteforeldrene på morssiden pastor Jens Rynning og Severine Cathrine Steen viktig for Bernt Julius. Han var også vitne til en endring i holdning til utvandring gjennom at hans onkel, Ole Rynning, som emigrerte til tross for at hans far, Jens Rynning, var imot det. Ole døde da han var 30 år gammel, rett etter å ha skrevet ”Amerika-boka”. Populariteten rundt denne boka var trolig med på å endre familiens holdninger til emigrering. I 1854 tok han teologisk embetseksamen.
Bernt Julius reiste over til USA i 1859 med sin kone Oline Christine Kathrine (Pind). I Minnesota jobbet han aktivt innenfor utdanning, og ville påvirke kirken til å gjøre mer for skole og utdanning. Han skrev blant annet: ”The schools, the schools – that is the future”.
Like før han døde, kom Muus tilbake til Norge, der han ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. I tiden mellom hans hjemkomst og død oppsto det en hendelse som engasjerte store deler av det intellektuelle Norge. Bakgrunnen var at Muus var kjent som en noe påholden mann, og det sies at han skal ha nektet sin kone Oline legehjelp etter et benbrudd. Prestefruen fikk etterhvert nok av Muus og tok ut skilsmisse. Denne skilsmissen fikk folk som Bjørnstjerne Bjørnson, Aasta Hansteen og Marcus Thrane til å engasjere seg i saken. Hansteen og Ole Gabriel Uelands sønn, som var jurist, hjalp fru Muus både praktisk og moralsk. Bjørnson var på på Muus sin side i debatten, som ble vidt diskutert i norske aviser. Radikaleren og fritenkeren Marcus Thrane kastet seg også inn i debatten og skrev teaterstykket Holden på bakgrunn av den famøse skillsmissen, og brukte dette for alt det var verdt i kampen mot det han mente var kristent hykleri.
