Snåsa Kirke

Snåsa kirke er en korskirke med plass til ca. 550 mennesker. Den eldste delen, som i dag er kor og sakristi, er bygget i første halvdel av 1200-tallet. Den «nye» delen av kriken sto ferdig i 1869 og er bygget sammen med den gamle delen, etter tegninger av arkitekt Bergstrøm i Trondheim. Den nygotiske stilen, som Snåsa kirke gir et fint eksempel på, er en kopi av den vanlige byggestilen i middelalderen. Typisk for den gotiske stilen er den spisse buen.

Sakristiet er bygget i romansk stil, store massive murer med trange vindusåpninger. I sakristiet er også et alter me det krusifiks i romansk stil, med Jesus på korset framstilt som den seirende Kristus. Sakristiet er tilgjengelig kun når kirken er betjent.

Altertavlen er et praktfullt treskjærerarbeider i barokk fra 1677, laget av sønnene til Niels Marcussen Gram i Trondheim. Han kom opprinnelig fra Schleswig-Holstein. Maleriene er utført av trønderen Barak Sethsønn Bogart, hovedmannen i «den trøndersek malerskole» på 1600-tallet. Bogart hadde sin utdannelse fra Holland.

Prekestolen er sammensatt av gamle og nye elementer. En del av selve prekestol-tønnen er fra 160o-tallet, skåret av lokale folk i Snåsa. De har etterlignet treskjæreren til altertavlen. Trappen og prekestol-hatten er gjort i 1930-årene. Ideen var Sigvard Strømnes, sokneprest her i 1923 – 1949. Teksten på prekestolens lesebrett er det greske LOGOS, som betyr ORDET. Duen i prekestol-taket er symbolet for Ånden, den ånd som skal inspirere til å forkynne Den hellige skrift. På de fire sidene av prekestolen finner vi evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Tidlig begynte kirken å knytte spesielle figurer til disse.

Glassmaleriene i korvinduene har de samme evangelistsymbolene. De ble innsatt i kirken i 1933. Ved vindeltrappen opp til galleriet er innsatt en glassmosaikk med kors-motiv. I overgangen mellom skipet og koret henger en lysekrone som er en gave fra ingeniør Gunnar Skavlan i 1966. Gunnar Skavlan er for øvrig forfatter av Snåsa boka bind III og IV.

Et lite skip med det klingende navnet «Fortid av Bergen» er laget av Birger Aal Bugge, sønn til Peder Olivarius Bugge, prest i Snåsa 1878 – 97.

MUUS-KAPELLET

Et tilbygg til sakristiet (kirkens østvegg.) Tidligere brukt gravkapell for Muus-ætten, bygget i 1703 av sokneprest magister Niels Muus. Ennå er det 14 kister i kapellet. Det er ikke tilgjengelig for omvisning. På utsiden av kapellet er en liten marmorplate med inskripsjon både på gresk og latin:

«Til den som ser: Det gravsted som du her ser oppført av sten gjemmer Muusernes ben. De er innviet til Gud. Du må ikke med krenkende hånd røre de ben som er innviet til Gud. Jeg vil at graven skal hvile i ro. Gå bort og husk at du også skal dø.»
MAGISTER NIELS MUUS 1642 – 1737

SAMSUNG DIGITAL CAMERA

Magister Niels var en stor personlighet. Han var sokneprest her fra 1695 til 1733. Under Den store nordiske krig ble han tatt til fange i Snåsa av svenskene og ført til Stockholm som spionmistenkt. Etter ett år ble han løslatt og gikk til fots til Snåsa, 75 år gammel. Han ga ikke fra seg embetet før han var 91 år, og da under tvang!

2010 05 11 Muuskapellet 0042010 05 11 Muuskapellet 0072010 05 11 Muuskapellet 008

Kilde: Snåsa Kirke

Del denne siden

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.