Seterliv i Snåsa
I begynnelsen av juni åpner de første setrene i Snåsa dørene for publikum, og de siste stenger ikke før slutten av august. Så gjennom hele sommeren er det mulig å oppleve det helt spesielle seterlivet og smake på ekte seterprodukter med.
På Snåsa har Seterlivet hørt gårdsdrifta til så langt en kan følge den bakover i tida, og på 1700- og 1800-tallet var seterdrifta et meget vesentlig trekk i bildet av bygda om sommeren. Ifølge ei seterliste fra 1934, har det i alt vært om lag 300 setre i bygda. I takt med utvikling av jordbruket, meieribruk og samfunnet for øvrig, ble stadig flere setre nedlagte. Tendensen var særlig sterk i slutten av 1930-årene og i 1960 var seterdrifta nesten helt avvikla på Snåsa.
Seterlivet har gitt bygda mange minner og kulturhistoriske verdier. I disse minnene levde en sovende seterkultur – som har blitt formidlet til oss av tidligere budeier og gjetergutter. Rester av gamle setervoller og seterbygninger er kulturhistoriske spor i naturen som også har vekket ny interesse for seterlivet.
Denne historiske forankringa til seterkulturen er nok en viktig suksessfaktor for at vi nå i år har 17 setre i drift og at vi med stolthet kan kalle oss ei seterbygd.
Setrene er spredd i skog og fjell med beitende kyr og melkeforedling. Her kommer ingen melkebil, så melka må foredles på setra. Gamle og nye kunnskaper kombineres og det blir stadig flere seterprodukter å smake på. Unike seterprodukt, laget av melk fra glade kyr som har beitet i rent urterikt beite.
Terroir er et begrep som kan brukes her.
Det kjennes på smaken